Hvordan vinne valget

Mitt navn er Odd, og jeg er en av de 25 nye representantene i Studenttinget 2013⁰. Dette har jeg mine medstudenter ved IME-fakultetet¹ ved NTNU² å takke for. Jeg har ingen anelse om hva vervet faktisk innebærer – men Studenttinget er visstnok det øverste studentdemokratiske organet ved NTNU³, det er i hvert fall det jeg har blitt fortalt. Jeg er usikker på hva det vil si. Nå tror du sikkert jeg bare tuller – hvordan kan en type som ikke vet noe som helst bli valgt inn i det øverste studentdemokratiske organet ved landets nest største universitet? Det virker nesten litt for tullete. Det er jeg enig i. I hva slags velfungerende demokratisk miljø ville en person som meg bli valgt inn, og at på til vinne valget? La meg ta deg med til en mandag, medio oktober: klokken litt over middag⁴ blir en epost sendt til en av de litt for mange epostlistene jeg er forpliktet til å følge med på. Den lød noe sånt som:

Hei! Tenkte å foreslå at en av dere burde stille til Studenttinget. Det er ett møte i måneden. Ish. Med det vervet i 2013 får man en helt unik innsikt i alt som foregår på NTNU, og det er mye som er verdt å skrive om :) Noen av dere som har lyst?

Før denne eposten dukket opp i livet mitt var jeg ikke klar over at det skulle velges nye kandidater til Studenttinget. Selv om mailen ikke ga meg noe særlig informasjon om hva vervet faktisk gikk ut på var det den påståtte arbeidsmengden som fanget min interesse: Kun ett møte i måneden? Jeg har tatt på meg verv jeg visste mindre om som har hatt større arbeidsmengder enn det. Så, med like mye framsyn som jeg vanligvis legger i avgjørelsene jeg tar om livet mitt, sendte jeg en epost tilbake for å finne ut av hvordan akkurat jeg kunne stille til dette valget. Det viste seg at det var så lett som å sende en epost med emnet «jeg vil» til en spesifikk adresse. Det var visst å foretrekke at man spesifiserte hvem man var og hvilket fakultet man tilhørte, så jeg gjorde det òg. Innen tre minutter fikk jeg svar: «Hurra for at du stiller!» Sannelig, tenkte jeg, hurra for meg. Innholdet i eposten var noe informerende: valget foregikk visst fra 5. til 12. november, jeg ble oppfordret til å tenke på hvordan valgplakaten min skulle se ut og til å «finne noen hjertesaker». Dette slo meg som mer arbeid enn «ett møte i måneden», men å gi opp allerede ville blitt for teit. Så jeg satte i gang med å prøve å finne ut av hva en «hjertesak» kunne være. Hjertesaker, viser det seg, er saker folk påstår de bryr seg om sånn skikkelig. Dette kompliserte ting for min del, da jeg ikke visste hva Studenttinget gjorde og derfor følte at jeg ikke kunne gjøre meg opp noen meninger om saker Studenttinget hadde noe med å gjøre. Så, ja. Innen utgangen av 23. oktober hadde jeg skrevet en tekst som beskrev meg som en kandidat⁵. Da ingen øyenbryn ble hevet over innholdet i teksten min, tippet jeg at ingen kom til å arrestere meg på innholdet eller utseendet til valgplakaten min heller. Og sannelig – selv om slagordet på plakaten var «En kandidat du kan stemme på.» og «Agile Cloud»⁶ stod rett over navnet mitt – var det ingen som sa noe annet enn «Er du seriøs, Odd? Er det virkelig plakaten din?» eller noe lignende.

Så ja. Fuck me, right? Etter hvert som valget nærmet seg ble jeg mer og mer oppmerksom på at nærmest ingen av mine bekjente var klar over at det var valg snart. Eller hva slags valg som snart var, for den saks skyld. «Det er valg til Studenttinget 2013», fortalte jeg folk. «Hva er Studenttinget?» spurte de meg om. «Studenttinget er det øverste studentdemokratiske organet ved NTNU» svarte jeg. «Hva vil det si?» fikk jeg tilbake. «Jeg vet ikke» sa jeg. «Ha-ha». «Ha-ha». Selv om jeg ikke visste noe særlig om Studenttinget, viste det seg at bare å ha hørt om det før var mer enn det de fleste av de jeg snakket med hadde gjort. Utilfreds med dette bestemte jeg at det var greit at en av vennene mine⁷ lagde en facebook-side⁸ for å promotere valget, samt min kandidatur, overfor det uopplyste folk. Detaljene fra resten av valguken er noe uklare i minnet mitt: Jeg kan huske å ha fortalt en hel del folk at det er viktig at de bruker stemmeretten sin samtidig som jeg forsikret dem om at, ja, jeg er en kandidat de kan stemme på, selv om jeg ikke visste noe mer om Studenttinget enn det de gjorde. Det var en underholdende uke. Tirsdag 13. november, cirkus klokken ni på kvelden, åpner jeg en epost med resultatene fra valget. Det viser seg at jeg vant⁹ – jeg fikk faktisk flere stemmer enn en kandidat fra IME som allerede har sittet i Studenttinget i et år¹⁰. At valgoppslutningen ved IME var på en noe laber 16,43 % kan ha hatt noe med det å gjøre – allikevel er det fortsatt ganske morsomt, synes jeg. Sånn kan det altså gå. En dag mottar man en epost og en måned senere har man blitt valgt inn i det øverste Studentdemokratiske organet ved landets nest største universitet. Takk til alle som stemte på meg, forresten. Jeg kunne ikke ha gjort det uten dere.

---

[0]: http://www.studenttinget.no/ [1]: Fakultet for Informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk ved NTNU, http://www.ntnu.no/ime [2]: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet [3]: http://www.studenttinget.no/no/node/1; http://www.studenttinget.no/en/node/835 [4]: «midt på dagen» [5]: http://www.studenttinget.no/valg/informasjon/ime/odd; de andre kandidatenes tekster kan leses her: http://www.studenttinget.no/valg/informasjon [6]: «Agile Cloud» er et sammensatt buzzword som består av ordene «Agile» og «Cloud». Jeg stjal det fra en venn av meg. [7]: Takk TC! [8]: https://www.facebook.com/Odd2013 [9]: https://docs.google.com/open?id=1k5zkJzFAILl8R9APqTvKBMpUbcIIznG7Pv6uZA_xQOerJ5nCawcwH9uUjlVX [10]: http://www.studenttinget.no/no/node/1678